Høster solenergi på Skjetlein

På jordene på Skjetlein videregående skole høstes det vanligvis inn store mengder korn og gras til husdyrene. Nå skal det i tillegg høstes inn solenergi i nært samarbeid med tungvekterne Aneo, Sintef, NTNU og Grønt Hjerte AS i et banebrytende forskningsprosjekt for å finne ut om det er mulig å kombinere landbruksproduksjon og produksjon av solenergi på samme areal. Dette er første forsøk i sitt slag i Norge, og en av største i Norden.

I en verden med en voldsom sult på ren energi letes det etter nye muligheter for å produsere mer energi uten at det skal gi uakseptable belastninger på natur og miljø. I Norge har vi hittil begrenset oss til å legge solpaneler på tak og vegger, men potensialet er langt større ved å ta i bruk landjorda i tillegg. Samtidig er det slik at lett tilgjengelige arealer allerede er opptatt, og er i bruk blant annet til matproduksjon som også er viktig og begrenset ressurs.

Prosjektet kalles «Sol-deling» som er en direkte oversettelse av et japansk begrep som brukes om en praksis der solceller plasseres i eller over dyrket mark og slik fører til at plantene må dele lyset med solcellene; dette kalles vanligvis agrivoltaics eller agri-PV internasjonalt. I en del andre land, blant annet Tyskland og Italia, har denne formen for energihøsting fått et visst omfang, men i et land langt mot nord er det behov for å høste nye erfaringer.

Spørsmålet er hvordan er det mulig å kombinere matproduksjon med solenergiproduksjon, og i tillegg lagre energien for å jevne ut forbrukstoppene. I dette forskningsprosjektet skal det settes opp vertikale solpaneler i ett testanlegg med 50 kW på landbruksjord i lange rekker, slik at jordbruksproduksjonen kan fortsette nesten upåvirket av solpanelene. I tillegg ønsker man å finne ut om det kan være positive tilleggseffekter for mikroklimaet rundt solpanelene, som for eksempel å skape bedre vekstforhold ved at panelene tar av for vind, og dermed skaper bedre klima for planteproduksjonen. Vi kan altså ikke bare snakke om en vinn-vinn-situasjon, men en vind-vinn-situasjon.

Anlegget er tilknyttet et forskningsprosjekt støttet av Regionalt Forskningsfond Trøndelag. Prosjektet ledes av Dr. Gaute Stokkan, forskningsleder i SINTEF Industri, gruppe for Solenergi og Materialer, i samarbeid med en rekke ressurspersoner hos de deltakende aktørene. Dr. Stokkan har 24 års erfaring innen solcellebransjen og har vært en pådriver for å etablere forskning på Sol-deling i Norge.

Det å kombinere solenergiproduksjon med landbruksproduksjon kan potensielt gi en bærekraftig løsning for fremtiden. Ved å utnytte eksisterende landbruksarealer til å installere solpaneler, kan man skape en dobbel nytte av det samme området. Dette prosjektet på Skjetlein videregående skole representerer en unik mulighet for å utforske denne innovative tilnærmingen og samtidig samle verdifulle data om effektiviteten og lønnsomheten av sol-deling i norsk klima.

Solpanelene vil bli installert i lange rekker på landbruksjorden, og forskerne vil nøye overvåke både solenergiproduksjonen og avlingene. Målet er å finne ut hvordan solpanelene påvirker plantenes vekst, og om det kan oppstå positive effekter på mikroklimaet i området rundt solpanelene. Ved å gi beskyttelse mot vind og samtidig generere ren energi, kan sol-deling potensielt skape bedre vekstforhold for avlingene og bidra til å redusere klimapåvirkningen fra landbruket.

Et annet viktig aspekt av prosjektet er lagringen av energien som produseres. Ved å jevne ut forbrukstoppene kan solenergi bli en mer pålitelig og stabil kilde til strøm. Derfor vil forskerne også utforske forskjellige lagringsløsninger for å optimalisere utnyttelsen av den produserte solenergien.

Dette prosjektet er et spennende samarbeid mellom Aneo, Sintef, NTNU og Grønt Hjerte AS, med støtte fra Regionalt Forskningsfond Trøndelag. Det er et viktig skritt mot å utvikle bærekraftige og innovative løsninger for fremtidens energiproduksjon og landbruk.