Prosjekttype: Solenergi

På Mære Landbruksskole, en av de ledende fasilitetene innen bærekraftig landbruk, er vi stolte av å kunne benytte oss av et avansert termisk energianlegg. Dette anlegget, som eies av Grønt Hjerte Varme, er utviklet av det innovative selskapet Gether AS, som har stått for design og teknologiutvikling. Grønt Hjerte Varme har sørget for at anlegget ikke bare reduserer energikostnader, men også gir et betydelig bidrag til å redusere karbonutslippene.

Effektiv utnyttelse av varme

Det termiske energianlegget på Mære produserer årlig 1 558 072 kWh varmeenergi, hvorav 581 302 kWh brukes til oppvarming. Dette har redusert behovet for ekstern strømforsyning og propanbruk betydelig, med en netto energibesparelse på 976 770 kWh. Varmen fra anlegget distribueres til veksthus, klasserom, kontorer og andre skolebygninger, noe som bidrar til en helhetlig og effektiv energiforvaltning på hele skolen.

Innovasjon gjennom forskning

Gether AS har, gjennom omfattende forskningsarbeid, utviklet dette anlegget for å oppnå betydelige fordeler i energieffektivisering og bærekraft. Grønt Hjerte Varme, som eier av anlegget, er nå i gang med å oppgradere systemet med en ny Combined Heat and Power (CHP)-motor. Denne motoren drives av miljøvennlig biodrivstoff, HVO100, og vil erstatte de gamle propananleggene. Den nye CHP-motoren har kapasitet til å produsere 200 kW elektrisk energi og 333 kW termisk energi, noe som bidrar til både varme og elektrisitet til anlegget. Denne oppgraderingen vil øke sikkerheten og påliteligheten til energiforsyningen, samtidig som den gir en mer bærekraftig energiløsning.

Bidrag til grønn omstilling

Grønt Hjerte Varme ær en sentral aktør av dette energianlegget. Vår visjon er å fortsette å støtte innovative løsninger som ikke bare reduserer karbonavtrykket, men som også fungerer som læringsverktøy for fremtidige generasjoner innen landbruk og fornybar energi.

Solcelleanleggene

Selv om det termiske energianlegget er i sentrum, er det også investert i tre solcelleanlegg. Disse anleggene bidrar med en årlig produksjon på til sammen 105 000 kWh. Solcelleanleggene er en del av skolens bredere strategi for å diversifisere sine energikilder, men det er det termiske anlegget som utgjør kjernen i energistrukturen.

Bærekraftige løsninger for fremtidens luftfart

Fosen videregående skole tar skritt mot en bærekraftig fremtid med det nye bygget for flyfaglinjen, som sto ferdig høsten 2024. Bygget er designet for å tilby toppmoderne utdanning innen flytekniske fag, samtidig som det integrerer bærekraftige energiløsninger.

Solcelleanlegg på taket

På skolens tak er det installert et solcelleanlegg som dekker et areal på 759 m² og produserer 108 000 kWh per år. Selv om dette ikke er et stort anlegg, bidrar det betydelig til å dekke skolens energibehov. Denne energiproduksjonen er spesielt viktig for å støtte skolens daglige drift med ren energi.

Fremtidsrettet utdanning med grønn teknologi

Fosen videregående skole har fåt permanente fasiliteter til den nye flyfaglinjen. Denne linjen er nasjonal og tilbyr utdanning innen flytekniske fag på VG2 og VG3-nivå. Bygningene inkludere toppmoderne fasiliteter, inkludert simulatorer for F-16 og Boeing 737, samt annet avansert utstyr. Skolen er en av fem i Norge som tilbyr flyfag, og utdanningen er sertifisert etter EASA-regelverket, noe som sikrer høy internasjonal standard.

Bærekraft i praksis

Dette prosjektet understøtter Trøndelag fylkeskommunes mål om økt bruk av fornybar energi og energieffektivitet. Med solcelleanlegget på taket av det nye flyfagbygget viser Fosen videregående skole hvordan utdanningsinstitusjoner kan bidra til en grønnere fremtid.

Grønt Hjerte har en sentral rolle i å utvikle energiløsningene ved Verdal videregående skole. Vårt hovedansvar i prosjektet er å sikre at skolen når sine ambisiøse mål innen energi og bærekraft, med spesielt fokus på kostnadseffektive og bærekraftige energiløsninger.

Energiløsninger og solcelleanlegg

Grønt Hjerte har spilt en viktig rolle i utviklingen av solcelleanlegg ved Verdal videregående skole, med et spesielt fokus på å utnytte fasaden optimalt. Takarealet på skolen dekker totalt 2 914 m², og det er beregnet at solcelleanleggene på taket vil produsere 470 000 kWh per år. I tillegg vil solcellepaneler på fasaden, med et areal på 358 m², bidra med ytterligere 41 090 kWh per år.

Fasadepanelene har den fordelen at de får mer sollys om våren og høsten, noe som er spesielt gunstig for å dekke skolens energibehov i disse periodene. I tillegg hjelper fasadepanelene med å dekke energibehovet om morgenen, før takpanelene får tilstrekkelig sollys. Dette er viktig for skolen, da energibehovet er størst på dagtid. På ettermiddagen og kvelden, når skolen er stengt, er det mindre behov for energiproduksjon, noe som gjør fasadepanelene ekstra verdifulle.

Totalt vil solcelleanleggene ved Verdal videregående skole dekke over 3 272 m² og ha en årlig produksjon på opptil 511 762 kWh, noe som vil spille en avgjørende rolle i å redusere skolens totale energiforbruk. Disse tiltakene er et viktig bidrag til fylkeskommunens mål om å bli klimanøytral.

Et omfattende byggeprosjekt

Trøndelag fylkeskommune er i gang med et omfattende byggeprosjekt ved Verdal videregående skole som skal modernisere og utvide skolens fasiliteter. Prosjektet innebærer riving av deler av den eksisterende bygningsmassen, rehabilitering av utvalgte områder, samt oppføring av nye bygg, inkludert en moderne idrettshall. Dette skal sikre at skolen møter dagens og fremtidens krav til læringsmiljø.

En viktig del av dette byggeprosjektet er fokus på bærekraft, der solenergi spiller en sentral rolle. Ved å integrere solcelleanlegg i bygningsdesignet, tar fylkeskommunen konkrete steg mot å redusere skolens energiforbruk og oppnå sine klimamål. Grønt Hjerte er stolte av å bidra med miljøvennlige løsninger som vil forme fremtidens læringsmiljø

Cissi Klein videregående skole, som er under oppføring og planlagt å åpne høsten 2025, har implementert avanserte løsninger for fornybar energi og bærekraftige byggematerialer, noe som gjør skolen til en pioner innen miljøvennlig teknologi.

Solcelleanlegg

Skolen har installert et omfattende solcelleanlegg som dekker både taket og fasaden av bygningen. Dette anlegget bidrar med betydelig mengde energi, og det er spesielt effektivt i å øke energiproduksjonen i perioder hvor skolen trenger det mest, som på våren og høsten. I tillegg gir refleksjonene fra fjorden en ekstra økning i energiproduksjonen. Samlet sett dekker solcelleanlegget en stor del av skolens energibehov og bidrar til å redusere avhengigheten av eksterne energikilder.

Termisk Energi

Cissi Klein VGS har også integrert et termisk energisystem som utnytter varme fra ulike kilder, inkludert moderne varmepumper og energilagringsteknologi. Dette systemet bidrar med nødvendig varme til bygningen, noe som reduserer behovet for fossile brensler og senker driftskostnadene betydelig.

Bærekraftige Byggematerialer

Bygget er konstruert med ekstrem lavkarbonbetong (CEM III), som reduserer CO2-utslippene med rundt 65 % sammenlignet med vanlig betong. Denne betongen erstatter en stor del av sementen med slagg fra råjernproduksjon, noe som dramatisk reduserer klimafotavtrykket. Dette prosjektet markerer et viktig skritt for både Trøndelag fylkeskommune og bygg- og anleggsbransjen generelt, ved å vise at det er mulig å bygge med betydelig lavere utslipp uten å gå på kompromiss med byggets kvalitet eller holdbarhet​.

Fremtidsperspektiv

Med disse tiltakene er Cissi Klein VGS godt posisjonert for en bærekraftig fremtid. Skolens satsing på fornybare energikilder og bærekraftige byggematerialer viser vei for andre utdanningsinstitusjoner og offentlige bygg. Ved å redusere karbonavtrykket og bidra til det lokale energinettet, spiller Cissi Klein VGS en viktig rolle i Trøndelag fylkeskommunes mål om økt bruk av fornybar energi og energieffektivitet.

Disse investeringene i bærekraftige løsninger ikke bare reduserer driftskostnadene, men også gir pedagogiske fordeler ved å tilby studenter praktiske eksempler på miljøvennlig teknologi i bruk. Cissi Klein VGS er dermed en inspirerende modell for hvordan moderne skoler kan bidra til en grønnere og mer bærekraftig fremtid.

Johan Bojer videregående skole har tatt store skritt mot bærekraft med installasjon av både et omfattende solcelleanlegg og en innovativ sjøvannskollektor. Disse tiltakene har gjort skolen til et forbilde innen fornybar energi og energieffektivitet. Bygget er helt nytt og ble innviet høsten 2023.

Solcelleanlegget på Johan Bojer VGS dekker et areal på 1 470 kvadratmeter, fordelt på både taket og fasaden av bygningen. Med denne imponerende størrelsen er anlegget i stand til å produsere hele 385 000 kWh per år. Solcellene på fasaden er spesielt nyttige, da de øker energiproduksjonen i perioder når skolen trenger det mest, som vår og høst. I tillegg får man økt produksjon på grunn av refleksjonene fra fjorden, noe som ytterligere optimaliserer energihøstingen.

Denne produksjonen utgjør en betydelig del av skolens energibehov og bidrar til å redusere avhengigheten av eksterne energikilder. Faktisk går 25 % av den produserte strømmen til eksternt salg, noe som ikke bare gir inntekter til skolen, men også støtter det lokale strømnettet med ren energi.

Sjøvannskollektor

I tillegg til solcelleanlegget, har Johan Bojer VGS implementert en sjøvannskollektor for å utnytte termisk energi fra sjøvannet. Denne løsningen bidrar med 175 000 kWh termisk energi per år. Sjøvannskollektoren fungerer ved å hente opp varme fra sjøen, som deretter brukes til oppvarming av bygningen. Dette systemet er spesielt effektivt i kystnære områder hvor tilgang til sjøvann er lett tilgjengelig og stabilt gjennom året.

ZEB-O Standarder

Bygget er konstruert i henhold til Zero Emission Building – Operational (ZEB-O) standarder, noe som innebærer at bygget er designet for å ha null netto utslipp av klimagasser i driftsfasen. Dette er oppnådd gjennom en kombinasjon av høy energieffektivitet, bruk av fornybare energikilder og avanserte byggteknologier. Ved å følge ZEB-O standardene, sikrer skolen at energibehovet minimeres og at energiforbruket dekkes av fornybare kilder.

Kombinasjon av Teknologier

Kombinasjonen av solcelleanlegget og sjøvannskollektoren gir en helhetlig og balansert energiløsning for Johan Bojer VGS. Solcelleanlegget produserer elektrisk energi, mens sjøvannskollektoren bidrar med termisk energi. Totalt gir disse systemene til sammen 385 000 kWh solenergi og 175 000 kWh termisk energi årlig.

Fremtidsperspektiv

Med disse tiltakene er Johan Bojer VGS godt posisjonert for en bærekraftig fremtid. Skolens satsing på fornybare energikilder viser vei for andre utdanningsinstitusjoner og offentlige bygg. Ved å redusere karbonavtrykket og bidra til det lokale energinettet, spiller Johan Bojer VGS en viktig rolle i Trøndelag fylkeskommunes mål om økt bruk av fornybar energi og energieffektivitet.

Disse investeringene i bærekraftige løsninger ikke bare reduserer driftskostnadene, men også gir pedagogiske fordeler ved å tilby studenter praktiske eksempler på miljøvennlig teknologi i bruk.

Charlottenlund videregående skole i Trondheim er også hjem til et betydelig solcelleanlegg, som spiller en viktig rolle i fylkeskommunens satsing på fornybar energi. Dette anlegget er strategisk plassert både på taket av skolen, og det gir et betydelig bidrag til skolens energiforsyning. Anlegget sto ferdig 2023.

Det eksisterende solcelleanlegget på Charlottenlund VGS genererer cirka 308 000 kWh per år. Denne energimengden dekker en stor del av skolens energibehov og bidrar til å redusere skolens avhengighet av ikke-fornybare energikilder.

Grønt Hjerte Maksimerer Fornybar Energi på Charlottenlund VGS med Nytt Tilbygg

Grønt Hjerte har vært pådrivende for å øke andelen fornybar energi ved å evaluere potensialet i det nye tilbygget og behovet til resterende bygningsmasse. Det nye tilbygget til Trøndelag Fylkeskommune er bygget i henhold til Zero Emission Building – Operational (ZEB-O) standarder, som har medført en høyere energieffektivitet og redusert behovet for solcellepaneler sammenlignet med konvensjonelle bygg. Hadde man kun brukt ZEB-O standarder, ville man ikke tatt ut potensialet for fornybar energi til det fulle. Grønt Hjerte har derfor sørget for å maksimere installasjonen av solcellepaneler, slik at det også kan leveres mer fornybar energi til resterende av bygningsmasse.

Med det økte arealet fra det nye tilbygget får vi en produksjon på 350 000 kWh per år. De nye solcellepanelene som skal installeres på fasaden og taket, vil være av toppmoderne teknologi som sikrer høy effektivitet og holdbarhet. Ved å installere solceller på fasaden vil man øke produksjonen på vår og høst og ikke så mye på sommeren. Energien er derfor bedre tilpasset byggets behov.

Det største solcelleanlegget er installert på taket til Tiller videregående skole, et prosjekt som er et viktig skritt mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid for regionen. Dette solcelleanlegget ble offisielt åpnet i 2023 og er det største i Grønt Hjerte. Anlegget dekker hele taket på skolen og har en installert kapasitet på 600 kWp (kilowatt-peak), noe som tilsvarer en årlig produksjon på cirka 500 000 kWh. Denne mengden energi er nok til å dekke energibehovet til rundt 30 eneboliger.

Solcellepanelene på Tiller videregående skole er av høy kvalitet og har en forventet levetid på minst 25 år. Anlegget er designet for å fungere optimalt i det nordiske klimaet, med spesielle hensyn til snø og vindforhold. Panelene er montert med en vinkel som maksimerer solinnstrålingen gjennom hele året, selv i de mørkeste vintermånedene.

Energien som produseres av solcelleanlegget brukes direkte av skolen, noe som bidrar til å redusere dens avhengighet av eksterne energikilder og minsker dens karbonavtrykk betydelig. Overskuddsenergi blir sendt tilbake til strømnettet, noe som gir en ekstra inntektskilde for skolen.

Installasjonen av solcelleanlegget på Tiller videregående skole er en del av Trøndelag fylkeskommunes ambisiøse satsing på fornybar energi og bærekraft. Prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører, inkludert Grønt Hjerte, som har vært en sentral pådriver i gjennomføringen. Dette anlegget fungerer også som et pedagogisk verktøy for elevene, som får muligheten til å lære om fornybar energi og bærekraft i praksis.

Solcelleanlegget på Tiller videregående skole er et strålende eksempel på hvordan skoler og offentlige bygg kan ta en aktiv rolle i å fremme bærekraft og fornybar energi. Det representerer et betydelig skritt mot å nå regionale og nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp og økt bruk av fornybare energikilder.

I en verden med en voldsom sult på ren energi letes det etter nye muligheter for å produsere mer energi uten at det skal gi uakseptable belastninger på natur og miljø. I Norge har vi hittil begrenset oss til å legge solpaneler på tak og vegger, men potensialet er langt større ved å ta i bruk landjorda i tillegg. Samtidig er det slik at lett tilgjengelige arealer allerede er opptatt, og er i bruk blant annet til matproduksjon som også er viktig og begrenset ressurs.

Prosjektet kalles «Sol-deling» som er en direkte oversettelse av et japansk begrep som brukes om en praksis der solceller plasseres i eller over dyrket mark og slik fører til at plantene må dele lyset med solcellene; dette kalles vanligvis agrivoltaics eller agri-PV internasjonalt. I en del andre land, blant annet Tyskland og Italia, har denne formen for energihøsting fått et visst omfang, men i et land langt mot nord er det behov for å høste nye erfaringer.

Spørsmålet er hvordan er det mulig å kombinere matproduksjon med solenergiproduksjon, og i tillegg lagre energien for å jevne ut forbrukstoppene. I dette forskningsprosjektet skal det settes opp vertikale solpaneler i ett testanlegg med 50 kW på landbruksjord i lange rekker, slik at jordbruksproduksjonen kan fortsette nesten upåvirket av solpanelene. I tillegg ønsker man å finne ut om det kan være positive tilleggseffekter for mikroklimaet rundt solpanelene, som for eksempel å skape bedre vekstforhold ved at panelene tar av for vind, og dermed skaper bedre klima for planteproduksjonen. Vi kan altså ikke bare snakke om en vinn-vinn-situasjon, men en vind-vinn-situasjon.

Anlegget er tilknyttet et forskningsprosjekt støttet av Regionalt Forskningsfond Trøndelag. Prosjektet ledes av Dr. Gaute Stokkan, forskningsleder i SINTEF Industri, gruppe for Solenergi og Materialer, i samarbeid med en rekke ressurspersoner hos de deltakende aktørene. Dr. Stokkan har 24 års erfaring innen solcellebransjen og har vært en pådriver for å etablere forskning på Sol-deling i Norge.

Det å kombinere solenergiproduksjon med landbruksproduksjon kan potensielt gi en bærekraftig løsning for fremtiden. Ved å utnytte eksisterende landbruksarealer til å installere solpaneler, kan man skape en dobbel nytte av det samme området. Dette prosjektet på Skjetlein videregående skole representerer en unik mulighet for å utforske denne innovative tilnærmingen og samtidig samle verdifulle data om effektiviteten og lønnsomheten av sol-deling i norsk klima.

Solpanelene vil bli installert i lange rekker på landbruksjorden, og forskerne vil nøye overvåke både solenergiproduksjonen og avlingene. Målet er å finne ut hvordan solpanelene påvirker plantenes vekst, og om det kan oppstå positive effekter på mikroklimaet i området rundt solpanelene. Ved å gi beskyttelse mot vind og samtidig generere ren energi, kan sol-deling potensielt skape bedre vekstforhold for avlingene og bidra til å redusere klimapåvirkningen fra landbruket.

Et annet viktig aspekt av prosjektet er lagringen av energien som produseres. Ved å jevne ut forbrukstoppene kan solenergi bli en mer pålitelig og stabil kilde til strøm. Derfor vil forskerne også utforske forskjellige lagringsløsninger for å optimalisere utnyttelsen av den produserte solenergien.

Dette prosjektet er et spennende samarbeid mellom Aneo, Sintef, NTNU og Grønt Hjerte AS, med støtte fra Regionalt Forskningsfond Trøndelag. Det er et viktig skritt mot å utvikle bærekraftige og innovative løsninger for fremtidens energiproduksjon og landbruk.

Bruk av brukte Nissan Leaf-batterier: Prosjektet innebærer å bruke 16 brukte batterier fra elbilen Nissan Leaf til å lagre strøm for Tiller videregående skole. Disse batteriene kan enkelt fjernes fra bilene og monteres i et spesialdesignet stativ for energilagring. Batteriene utgjør omtrent 60 prosent av prosjektkostnadene på totalt 2,9 millioner kroner. Hvor raskt investeringen vil betale seg tilbake avhenger av strømprisene.

Test overskrift

Bruk av solcelleanlegg og strømproduksjon: Tiller videregående skole har et solcelleanlegg på taket som produserer strøm til bygningene. Når solstrømmen produserer mer enn det som er nødvendig, blir overskuddet brukt til å lade batteriene i kjelleren. Dette vil hovedsakelig skje i løpet av sommerhalvåret. På vinteren, når solen ikke gir like mye energi, vil batteriene brukes til å håndtere de dyreste strømtoppene. På denne måten fungerer skolen som et «kraftverk» og produserer mer strøm enn den forbruker gjennom året.

Grønt hjerte og fremtiden: Grønt Hjerte, et heleid selskap av Trøndelag fylkeskommune, er dedikert til bærekraftige prosjekter som dette. Prosjektet på Tiller er bare begynnelsen, og flere lignende prosjekter er allerede planlagt. Gjennom å bruke brukte batterier og se på helheten, både økonomisk og miljømessig, tar Grønt Hjerte viktige skritt mot å oppnå klimamålene for 2030.

Konklusjon: Prosjektet på Tiller videregående skole, som involverer bruk av brukte Nissan Leaf-batterier til energilagring, er et imponerende eksempel på bærekraftig praksis og innovasjon. Ved å utnytte gamle batterier på denne måten kan man spare millioner av kroner samtidig som man reduserer behovet for nye batterier og dermed bidrar til et mer miljøvennlig samfunn. Grønt Hjerte og deres samarbeidspartnere har vist vei med dette prosjektet, og det er spennende å se frem til flere lignende initiativer i fremtiden.