Prosjekttype: Solenergi

Cissi Klein VGS: Solcelleanlegg, Termisk Energi og Bærekraftige Byggematerialer

Cissi Klein videregående skole, som er under oppføring og planlagt å åpne høsten 2025, har implementert avanserte løsninger for fornybar energi og bærekraftige byggematerialer, noe som gjør skolen til en pioner innen miljøvennlig teknologi.

Solcelleanlegg

Skolen har installert et omfattende solcelleanlegg som dekker både taket og fasaden av bygningen. Dette anlegget bidrar med betydelig mengde energi, og det er spesielt effektivt i å øke energiproduksjonen i perioder hvor skolen trenger det mest, som på våren og høsten. I tillegg gir refleksjonene fra fjorden en ekstra økning i energiproduksjonen. Samlet sett dekker solcelleanlegget en stor del av skolens energibehov og bidrar til å redusere avhengigheten av eksterne energikilder.

Termisk Energi

Cissi Klein VGS har også integrert et termisk energisystem som utnytter varme fra ulike kilder, inkludert moderne varmepumper og energilagringsteknologi. Dette systemet bidrar med nødvendig varme til bygningen, noe som reduserer behovet for fossile brensler og senker driftskostnadene betydelig.

Bærekraftige Byggematerialer

Bygget er konstruert med ekstrem lavkarbonbetong (CEM III), som reduserer CO2-utslippene med rundt 65 % sammenlignet med vanlig betong. Denne betongen erstatter en stor del av sementen med slagg fra råjernproduksjon, noe som dramatisk reduserer klimafotavtrykket. Dette prosjektet markerer et viktig skritt for både Trøndelag fylkeskommune og bygg- og anleggsbransjen generelt, ved å vise at det er mulig å bygge med betydelig lavere utslipp uten å gå på kompromiss med byggets kvalitet eller holdbarhet​.

Fremtidsperspektiv

Med disse tiltakene er Cissi Klein VGS godt posisjonert for en bærekraftig fremtid. Skolens satsing på fornybare energikilder og bærekraftige byggematerialer viser vei for andre utdanningsinstitusjoner og offentlige bygg. Ved å redusere karbonavtrykket og bidra til det lokale energinettet, spiller Cissi Klein VGS en viktig rolle i Trøndelag fylkeskommunes mål om økt bruk av fornybar energi og energieffektivitet.

Disse investeringene i bærekraftige løsninger ikke bare reduserer driftskostnadene, men også gir pedagogiske fordeler ved å tilby studenter praktiske eksempler på miljøvennlig teknologi i bruk. Cissi Klein VGS er dermed en inspirerende modell for hvordan moderne skoler kan bidra til en grønnere og mer bærekraftig fremtid.

Johan Bojer VGS: Solcelleanlegg og Sjøvannskollektor

Johan Bojer videregående skole har tatt store skritt mot bærekraft med installasjon av både et omfattende solcelleanlegg og en innovativ sjøvannskollektor. Disse tiltakene har gjort skolen til et forbilde innen fornybar energi og energieffektivitet. Bygget er helt nytt og ble innviet høsten 2023.

Solcelleanlegg på Taket og Fasaden

Solcelleanlegget på Johan Bojer VGS dekker et areal på 1 470 kvadratmeter, fordelt på både taket og fasaden av bygningen. Med denne imponerende størrelsen er anlegget i stand til å produsere hele 385 000 kWh per år. Solcellene på fasaden er spesielt nyttige, da de øker energiproduksjonen i perioder når skolen trenger det mest, som vår og høst. I tillegg får man økt produksjon på grunn av refleksjonene fra fjorden, noe som ytterligere optimaliserer energihøstingen.

Denne produksjonen utgjør en betydelig del av skolens energibehov og bidrar til å redusere avhengigheten av eksterne energikilder. Faktisk går 25 % av den produserte strømmen til eksternt salg, noe som ikke bare gir inntekter til skolen, men også støtter det lokale strømnettet med ren energi.

Sjøvannskollektor

I tillegg til solcelleanlegget, har Johan Bojer VGS implementert en sjøvannskollektor for å utnytte termisk energi fra sjøvannet. Denne løsningen bidrar med 175 000 kWh termisk energi per år. Sjøvannskollektoren fungerer ved å hente opp varme fra sjøen, som deretter brukes til oppvarming av bygningen. Dette systemet er spesielt effektivt i kystnære områder hvor tilgang til sjøvann er lett tilgjengelig og stabilt gjennom året.

ZEB-O Standarder

Bygget er konstruert i henhold til Zero Emission Building – Operational (ZEB-O) standarder, noe som innebærer at bygget er designet for å ha null netto utslipp av klimagasser i driftsfasen. Dette er oppnådd gjennom en kombinasjon av høy energieffektivitet, bruk av fornybare energikilder og avanserte byggteknologier. Ved å følge ZEB-O standardene, sikrer skolen at energibehovet minimeres og at energiforbruket dekkes av fornybare kilder.

Kombinasjon av Teknologier

Kombinasjonen av solcelleanlegget og sjøvannskollektoren gir en helhetlig og balansert energiløsning for Johan Bojer VGS. Solcelleanlegget produserer elektrisk energi, mens sjøvannskollektoren bidrar med termisk energi. Totalt gir disse systemene til sammen 385 000 kWh solenergi og 175 000 kWh termisk energi årlig.

Fremtidsperspektiv

Med disse tiltakene er Johan Bojer VGS godt posisjonert for en bærekraftig fremtid. Skolens satsing på fornybare energikilder viser vei for andre utdanningsinstitusjoner og offentlige bygg. Ved å redusere karbonavtrykket og bidra til det lokale energinettet, spiller Johan Bojer VGS en viktig rolle i Trøndelag fylkeskommunes mål om økt bruk av fornybar energi og energieffektivitet.

Disse investeringene i bærekraftige løsninger ikke bare reduserer driftskostnadene, men også gir pedagogiske fordeler ved å tilby studenter praktiske eksempler på miljøvennlig teknologi i bruk.

Solceller på Charlottenlund

Charlottenlund videregående skole i Trondheim er også hjem til et betydelig solcelleanlegg, som spiller en viktig rolle i fylkeskommunens satsing på fornybar energi. Dette anlegget er strategisk plassert både på taket av skolen, og det gir et betydelig bidrag til skolens energiforsyning. Anlegget sto ferdig 2023.

Det eksisterende solcelleanlegget på Charlottenlund VGS genererer cirka 308 000 kWh per år. Denne energimengden dekker en stor del av skolens energibehov og bidrar til å redusere skolens avhengighet av ikke-fornybare energikilder.

Grønt Hjerte Maksimerer Fornybar Energi på Charlottenlund VGS med Nytt Tilbygg

Grønt Hjerte har vært pådrivende for å øke andelen fornybar energi ved å evaluere potensialet i det nye tilbygget og behovet til resterende bygningsmasse. Det nye tilbygget til Trøndelag Fylkeskommune er bygget i henhold til Zero Emission Building – Operational (ZEB-O) standarder, som har medført en høyere energieffektivitet og redusert behovet for solcellepaneler sammenlignet med konvensjonelle bygg. Hadde man kun brukt ZEB-O standarder, ville man ikke tatt ut potensialet for fornybar energi til det fulle. Grønt Hjerte har derfor sørget for å maksimere installasjonen av solcellepaneler, slik at det også kan leveres mer fornybar energi til resterende av bygningsmasse.

Med det økte arealet fra det nye tilbygget får vi en produksjon på 350 000 kWh per år. De nye solcellepanelene som skal installeres på fasaden og taket, vil være av toppmoderne teknologi som sikrer høy effektivitet og holdbarhet. Ved å installere solceller på fasaden vil man øke produksjonen på vår og høst og ikke så mye på sommeren. Energien er derfor bedre tilpasset byggets behov.

Største solcelleanlegget

Det største solcelleanlegget er installert på taket til Tiller videregående skole, et prosjekt som er et viktig skritt mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid for regionen. Dette solcelleanlegget ble offisielt åpnet i 2023 og er det største i Grønt Hjerte. Anlegget dekker hele taket på skolen og har en installert kapasitet på 600 kWp (kilowatt-peak), noe som tilsvarer en årlig produksjon på cirka 500 000 kWh. Denne mengden energi er nok til å dekke energibehovet til rundt 30 eneboliger.

Solcellepanelene på Tiller videregående skole er av høy kvalitet og har en forventet levetid på minst 25 år. Anlegget er designet for å fungere optimalt i det nordiske klimaet, med spesielle hensyn til snø og vindforhold. Panelene er montert med en vinkel som maksimerer solinnstrålingen gjennom hele året, selv i de mørkeste vintermånedene.

Energien som produseres av solcelleanlegget brukes direkte av skolen, noe som bidrar til å redusere dens avhengighet av eksterne energikilder og minsker dens karbonavtrykk betydelig. Overskuddsenergi blir sendt tilbake til strømnettet, noe som gir en ekstra inntektskilde for skolen.

Installasjonen av solcelleanlegget på Tiller videregående skole er en del av Trøndelag fylkeskommunes ambisiøse satsing på fornybar energi og bærekraft. Prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører, inkludert Grønt Hjerte, som har vært en sentral pådriver i gjennomføringen. Dette anlegget fungerer også som et pedagogisk verktøy for elevene, som får muligheten til å lære om fornybar energi og bærekraft i praksis.

Solcelleanlegget på Tiller videregående skole er et strålende eksempel på hvordan skoler og offentlige bygg kan ta en aktiv rolle i å fremme bærekraft og fornybar energi. Det representerer et betydelig skritt mot å nå regionale og nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp og økt bruk av fornybare energikilder.

Høster solenergi på Skjetlein

I en verden med en voldsom sult på ren energi letes det etter nye muligheter for å produsere mer energi uten at det skal gi uakseptable belastninger på natur og miljø. I Norge har vi hittil begrenset oss til å legge solpaneler på tak og vegger, men potensialet er langt større ved å ta i bruk landjorda i tillegg. Samtidig er det slik at lett tilgjengelige arealer allerede er opptatt, og er i bruk blant annet til matproduksjon som også er viktig og begrenset ressurs.

Prosjektet kalles «Sol-deling» som er en direkte oversettelse av et japansk begrep som brukes om en praksis der solceller plasseres i eller over dyrket mark og slik fører til at plantene må dele lyset med solcellene; dette kalles vanligvis agrivoltaics eller agri-PV internasjonalt. I en del andre land, blant annet Tyskland og Italia, har denne formen for energihøsting fått et visst omfang, men i et land langt mot nord er det behov for å høste nye erfaringer.

Spørsmålet er hvordan er det mulig å kombinere matproduksjon med solenergiproduksjon, og i tillegg lagre energien for å jevne ut forbrukstoppene. I dette forskningsprosjektet skal det settes opp vertikale solpaneler i ett testanlegg med 50 kW på landbruksjord i lange rekker, slik at jordbruksproduksjonen kan fortsette nesten upåvirket av solpanelene. I tillegg ønsker man å finne ut om det kan være positive tilleggseffekter for mikroklimaet rundt solpanelene, som for eksempel å skape bedre vekstforhold ved at panelene tar av for vind, og dermed skaper bedre klima for planteproduksjonen. Vi kan altså ikke bare snakke om en vinn-vinn-situasjon, men en vind-vinn-situasjon.

Anlegget er tilknyttet et forskningsprosjekt støttet av Regionalt Forskningsfond Trøndelag. Prosjektet ledes av Dr. Gaute Stokkan, forskningsleder i SINTEF Industri, gruppe for Solenergi og Materialer, i samarbeid med en rekke ressurspersoner hos de deltakende aktørene. Dr. Stokkan har 24 års erfaring innen solcellebransjen og har vært en pådriver for å etablere forskning på Sol-deling i Norge.

Det å kombinere solenergiproduksjon med landbruksproduksjon kan potensielt gi en bærekraftig løsning for fremtiden. Ved å utnytte eksisterende landbruksarealer til å installere solpaneler, kan man skape en dobbel nytte av det samme området. Dette prosjektet på Skjetlein videregående skole representerer en unik mulighet for å utforske denne innovative tilnærmingen og samtidig samle verdifulle data om effektiviteten og lønnsomheten av sol-deling i norsk klima.

Solpanelene vil bli installert i lange rekker på landbruksjorden, og forskerne vil nøye overvåke både solenergiproduksjonen og avlingene. Målet er å finne ut hvordan solpanelene påvirker plantenes vekst, og om det kan oppstå positive effekter på mikroklimaet i området rundt solpanelene. Ved å gi beskyttelse mot vind og samtidig generere ren energi, kan sol-deling potensielt skape bedre vekstforhold for avlingene og bidra til å redusere klimapåvirkningen fra landbruket.

Et annet viktig aspekt av prosjektet er lagringen av energien som produseres. Ved å jevne ut forbrukstoppene kan solenergi bli en mer pålitelig og stabil kilde til strøm. Derfor vil forskerne også utforske forskjellige lagringsløsninger for å optimalisere utnyttelsen av den produserte solenergien.

Dette prosjektet er et spennende samarbeid mellom Aneo, Sintef, NTNU og Grønt Hjerte AS, med støtte fra Regionalt Forskningsfond Trøndelag. Det er et viktig skritt mot å utvikle bærekraftige og innovative løsninger for fremtidens energiproduksjon og landbruk.

Innovativt prosjekt på Tiller: Gjenbruk av Nissan Leaf-batterier gir bærekraftig energilagring

Bruk av brukte Nissan Leaf-batterier: Prosjektet innebærer å bruke 16 brukte batterier fra elbilen Nissan Leaf til å lagre strøm for Tiller videregående skole. Disse batteriene kan enkelt fjernes fra bilene og monteres i et spesialdesignet stativ for energilagring. Batteriene utgjør omtrent 60 prosent av prosjektkostnadene på totalt 2,9 millioner kroner. Hvor raskt investeringen vil betale seg tilbake avhenger av strømprisene.

Økonomiske fordeler og regnestykke: Prosjektets komplekse regnestykke tar hensyn til strømprisene og forventet inntjening. Ved høye strømpriser, spesielt på Østlandet, er det større sannsynlighet for at prosjektet vil være lønnsomt. Med en total lagringskapasitet på 450 kWh kan batteriene bidra til å redusere de dyreste strømtoppene og dermed senke strømkostnadene. Den nøyaktige tidsrammen for inntjeningen avhenger av ulike faktorer, men prosjektet er forventet å være lønnsomt etter at batteriene er i drift.

Miljøfordeler og bærekraftig praksis: Ved å bruke gamle Nissan Leaf-batterier som ellers ikke ville vært egnet for bruk i biler, oppnår prosjektet betydelige miljøfordeler. Ved å utnytte restkapasiteten i disse batteriene for energilagring, unngår man å måtte produsere nye litiumbatterier, noe som reduserer behovet for ressurser og energiforbruk knyttet til produksjonen. Prosjektet tar også hensyn til miljøperspektivet og er i tråd med målet om nullutslipp i 2030.

Bruk av solcelleanlegg og strømproduksjon: Tiller videregående skole har et solcelleanlegg på taket som produserer strøm til bygningene. Når solstrømmen produserer mer enn det som er nødvendig, blir overskuddet brukt til å lade batteriene i kjelleren. Dette vil hovedsakelig skje i løpet av sommerhalvåret. På vinteren, når solen ikke gir like mye energi, vil batteriene brukes til å håndtere de dyreste strømtoppene. På denne måten fungerer skolen som et «kraftverk» og produserer mer strøm enn den forbruker gjennom året.

Grønt hjerte og fremtiden: Grønt Hjerte, et heleid selskap av Trøndelag fylkeskommune, er dedikert til bærekraftige prosjekter som dette. Prosjektet på Tiller er bare begynnelsen, og flere lignende prosjekter er allerede planlagt. Gjennom å bruke brukte batterier og se på helheten, både økonomisk og miljømessig, tar Grønt Hjerte viktige skritt mot å oppnå klimamålene for 2030.

Konklusjon: Prosjektet på Tiller videregående skole, som involverer bruk av brukte Nissan Leaf-batterier til energilagring, er et imponerende eksempel på bærekraftig praksis og innovasjon. Ved å utnytte gamle batterier på denne måten kan man spare millioner av kroner samtidig som man reduserer behovet for nye batterier og dermed bidrar til et mer miljøvennlig samfunn. Grønt Hjerte og deres samarbeidspartnere har vist vei med dette prosjektet, og det er spennende å se frem til flere lignende initiativer i fremtiden.