Grønt Hjertes energiløft for Trøndelag
Grønt Hjerte har ambisjoner om fornybar energi på alle offentlige skolebygg i Trøndelag, og ønsker å innta en lederrolle i gjennomføringen av det grønne skiftet. Daglig leder i Grønt Hjerte ønsker også en endring av Energiloven for å innfri Trøndelag fylkeskommunes ambisiøse nullutslippsmål.
Grønt Hjerte har samarbeidet tett med markedet for å bl.a. implementere fornybar energi på 9 ulike lokasjoner i Trøndelag, med en estimert verdi på ca. 65 millioner norske kroner. Grønt Hjerte startet dette prosjektet våren 2024 med en markedsdialog der markedet fikk mulighet til å komme med innspill på løsninger og kombinasjoner av teknologier. Neste steg ble å utlyse en konkurranse, som nå er avsluttet.
– Gjennom utnyttelse av fornybare energiressurser, energilagringsteknologier og næringsutvikling innenfor fornybarsektoren, bidrar vi til å redusere klimagassutslippene. Vi fremmer bærekraftig økonomisk vekst, og skaper en mer levedyktig og klimavennlig fremtid for Trøndelag og resten av samfunnet, sier daglig leder Anna I.E. Bergman Risvoll.
Daglig leder Anna I.E. Bergman Risvoll ønsker også en nasjonal regelendring når det gjelder Energiloven, som for øyeblikket regulerer tradisjonell produksjon, transport og forbruk av elektrisk kraft. Loven bør tilpasses for å fremme en smidig overgang til et elektrifisert lavutslippssamfunn. En oppdatert lovgivning vil bedre reflektere behovene og mulighetene som kommer med den grønne omstillingen, sier Bergman Risvoll og eksemplifiserer:
– I Frankrike kom det eksempelvis en ny lov i 2023 om at alle store parkeringshus skal ha solceller, sier Bergman Risvoll, som begrunner ønsket om en lovverksendring slik:
– I dagens regelverk opplever aktørene en virkelighet der det ikke er mulig å velge de beste løsningene. Dette kan være reduksjon eller struping av produksjon for å opptre innen dagens effektrammer og gjennom dette avgrense tilgjengelig produksjonspotensiala, sier Bergman.
En løsning er at det åpnes for mer deling av energi. Muligheten til å utvikle optimale energiløsninger på bygg i samspill med andre bygg i nærområdet, er avgrenset gjennom nasjonale begrensninger. Det er ikke rom for lokale vurderinger.
– Gjennom å tillate energideling utenfor nettet vil det åpne opp for næringsutvikling, industrialisering, nye tjenester og markedsområder. Fjernvarme og strøm, eksempelvis solenergi og vind, tilhører samme lovverk. Men man har gitt fjernvarme fordeler med å kunne opprette områdene med konsesjon der man kan dele energien mellom bygg. Det er rart at samme lovverk ikke gjelder de to energikildene. Kan man bruke samme lovverk som fjernvarme, kan Trøndelag fylkeskommune gjennom sitt underselskap Grønt Hjerte Partner og deres partnere innta en ledende rolle i det globale grønne skiftet, sier Bergman og fortsetter:
– Gjennom å utvikle smarte nettverk og energilagringssystemer muliggjør vi at overskuddsenergi fra et bygg kan deles med andre bygg i nærheten. Dette bidrar til å optimalisere energiforbruket, redusere behovet for ekstern energi og stabilisere strømnettet. På denne måten kan vi effektivt bruke fornybar energi når det er behov for det, sier Bergman.
Deling av termisk energi utgjør en stor løsning av kilden til fornybar energi, ifølge Grønt Hjerte.
– Dersom klimamål og energimål skal nås, må vi utnytte potensialet for konfliktfri fornybar kraft. Byggeiere må få lov til å investere i solkraft på alle de tak og fasader som egner seg, sier Bergman og fortsetter:
– Lokal energiproduksjon kan også være nøkkelen til å bygge ut solenergi med lagring langs veier eller andre areal som man kan bruke til dobbel utnyttelse som store parkeringsplasser. Det kan da bidra med stabilitet og fleksibilitet og i områder der det er behov, sier Anna I.E. Bergman Risvoll.